Solveig Landa

ARTIST

Wind Wispering in Trees 2016

 

Balansekunstneren

Solveig Landa - Wind Wispering in Trees

27.08 – 02.10.2016

 

At the still point of the turning world.

Neither flesh nor fleshless;

Neither from nor towards; at the still point, there the dance is.

But neither arrest nor movement.

And do not call it fixity.

Where past and future are gathered,

neither movement from nor towards.

Neither ascent nor decline.

Except for the point, the still point,

there would be no dance.

And there is only the dance.

                             T. S. Elliot "Burnt Norton."

 

 

Solveig Landa beveger seg gjennom tingenes verden. For henne har alt betydning. Altet er i tingene. Hun kjenner på gjenstandens materialitet like mye som hun føler dens innhold. Et lite stykke tre, et bånd, et redskap… Det bor en mulighet i dem til å bli sett som noe annet, løsrevet fra sin historie. Landa samler, for så å lete etter tingenes avtrykk. Når hun har funnet det, setter hun gjenstandenes potensial i bevegelse inn i nye kontekster.

 

Landa er en balansekunstner. På hennes ark er det ikke én strek, én form, én retning eller farge som ikke er nøye veid. Bare det som tilfører arket betydning får plass. Arbeidene hennes er subtile, minimalistiske komposisjoner. Det er en egen letthet i dem. Det er som om formene med et vindpust kan settes i bevegelse eller fly fra arket. Men skulle det skje, tipper verden. Da mister den sin stabilitet, sitt fokuspunkt.

 

Wind Wispering in Trees

A String Between Your Heart and Mine

I Keep Small Silent Things

 

Bildene til Landa er som haikudikt. Og som haiku er de knyttet til natur og identitet, både hva motiv og arbeidsprosess angår.

Trykk-objektet – og dermed formen og strukturen i deler av motivet – kan være et blad, men like gjerne et strips som en kan lukke en pose med. Eller et redskap eller noe ugjenkjennelig, underlig. Uansett, i Landas arbeid mister det opprinnelige objektet sin funksjon og trer inn i en ny sammenheng. Noe vi kan undre oss og reflektere over.

 

Motivene består ofte av bare to til tre formelement. Gjerne bundet sammen med en smal linje. Landa trykker ikke opplag. Hvert trykk er unikt, og tar oftest mange timer eller dager å fullføre. Hun kaller arbeidene grafikk fordi motivene jo er trykket, og fordi hun ønsker å utforske mulighetene og begrensningene som ligger i formatet.

Motsatt det vi forbinder med grafiske arbeid har motivene dermed ikke sin opprinnelse i en plate, men i ulike, mer eller mindre bearbeidede gjenstander. Disse maler kunstneren, for så å trykke dem for hånd, direkte på arket. Metoden er krevende. For å beholde renheten i arket og balansen i motivet må Landa finberegne. Hvor på arket skal formen plasseres for å oppnå riktig spenning? Hvor skal en linje møte en form? Hvor stramt kan et element strekkes i møte med noe organisk, hvor mye og hvilken farge skal til?

 

Solveig Landas arbeid har slektskap til verk av kunstnere som den spanske surrealisten Joan Miró, Som ham er hun sterkt knyttet til naturen, og deler interessen for tekniske og formelle undersøkelser av hvordan hverdagslige objekter kan framstå i nye, meningsbærende kontekster. Men Landa har sitt eget vokabular. Hun har utviklet sitt eget formspråk og sin egen palett gjennom år. Hun har studert strukturer og dialogen mellom transparente og opake gjenstander, og hvor få elementer et arbeid tåler. Hvor mye kan en form reduseres og likevel bære mening? Språket hennes er knapt som en novelle av Kjell Askildsen, men vart og poetisk som et dikt av William Wordsworth.

 

Det er elegant.

Det er…

Lett.

Så lett at vi intuitivt skjønner hvor mye erfaring som skal til for å skape dette.

Hvor mye tid.

 

For dette er Solveig Landas måte å utforske mellommenneskelige forhold, og hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. Bak den tilsynelatende enkeltheten i bildene ligger en dyp omsorg for tingene, for det menneskelige, for alt.

Vi føres inn i tankerekker som overskrider det enkelte arbeidets potensial for meningsproduksjon. Og det er her verket forlater kunstneren, og ansvaret for videre refleksjon overlates til oss.

 

Karin Sunderø

August 2016

 

 

Monoprint 2016

Monoprint 2015

Tools 2015

Ingenstedsfra 2014

Shadows are Quiet 2013

Silkscreen 2012